Orkester på sporet


Universitetets Symfoniorkester i Bergen
Solist: Einar Røtttingen, klaver
Dirigent: Ricardo Odriozola
Musikk av Tøsse, Mozart og Mendelssohn
Eidsvåg kirke

God formidling av symfonisk musikk

Universitetets Symfoniorkester i Bergen med sin dirigent Ricardo Odriozola har funnet et godt konsept for sine konserter. Overkommelig symfonisk musikk presenteres på smakfullt vis, og orkesteret besørger dessuten sine egene bestillingsverk hos oppegående samtidskomponister. Besetningen er rimelig god i antall og kvalitet, selv om enda flere strykere bør v&alig;re en målsettning.

Eilert Tøsses verk "Nebulosa" (Stjernetåke) fikk sin uroppføreslse der komponisten har hentet inspirasjon og materiale fra bl.a. Mendelssohns Symfoni nr.3. Instrumentasjonen benytter klangblokker som settes virkningsfullt opp mot hverandre, mens en kontrasterende puls og melodi vandrer rundt i lydbildet. Dette verket formidler den kosmiske tittel på forståelig vis, og avslutningssekvensen er logisk og elegant der klangmassene tynnes ut til en enselig tone som blir igjen. En menneskelig stemme som lever i en mye større sammenheng. Tøsse som komponist er konsis og upretensiøs, og orkesteret fanger fint opp ambisjonene og utfordringene.

Mozarts klaverkonsert nr.23 er vakker og krevende musikk, og tolkningen til USO var preget av stor vilje til musisering som tidvis holdt et godt nivå. Litt intonasjonsproblemer her og der ble registrert, og en del viktige overganger ble hastig fremført. Samtidig var det andre partier som fungerte ypperlig med smektende klang og givende musisering. Solist Einar Røttingen formidlet klaverpartiet med sans for musikkens lyriske og poetiske linjer.

Mendelssohns tredje symfoni med tilnavnet "Den Skotske" byr på utfordringer i alle grupper og har dessuten god publikumsappell. USO viste igjen mange fine detaljer, s&alig;rlig den flotte andresatsen fikk tidvis en overbevisende fremførelse. Sistesatsens avslutningsdel med den triumferende hymnen fungerte greit, men akustikken i Eidsvåg kirke er ikke ideell for et symfoniorkester. I de sterkere partiene opplevde jeg som lytter en akusitisk tønneeffekt i lokalt som gjør lydbildet ullent og uforløst. Slike konserter bør helst spilles i konsertsaler, og Bergen har altfor få virkelig gode lokaler for symfonisk musikk.

Anmeldt av Espen Selvik (Bergens Tidende, 23.2.2010)